​

​

Sommeren 2025 innleder vi en kunstnerresidens-serie som holder fokus på overlappen mellom kunst, landbruk, bærekraft -- fortid og fremtid, i Tinn Kommune- en topografi og geografi som har helt spesielle ladninger i denne sammenheng. 

​​

``I møtet med en raskt økende miljø- og klimakrise, ringer vi nå i bjellene og samler jordbrukere, akademikere, kunstnere og næringsliv for å rette et felles blikk tilbake mot denne industrivuggen der alt begynte, under den tematiske tittelen OUROBOROS, slangen som fortærer seg selv. Et eldgammelt, pan-kulturelt symbol på de naturlige syklusene av energi og materie. I denne mytiske symbolikken er Rjukan representert med slangens hale ved begynnelsen av vår industrihistorie.

 

Hodet med den gapende munnen representerer samtiden.
Som nå—over 100 år senere, har vokst seg så stor og altoppslukende at ormen må innse at den eter sitt eget kjøtt- og må justere forbruket for å opprettholde balansen igjen eller segne om under sin egen stadig økende appetitt. Dette vil vi gjøre innenfor rammene av den mest grunnleggende byggesteinen for all sivilisasjon: Jordbruk & matproduksjon. Som både utgangspunkt og kontinuerlig bakteppe vil vi fremheve og presentere den voksende
grasrotsbevegelsen bestående av regenerative bønder og tenkere som deler sine produkter, metoder og filosofi, som forener gammel visdom med moderne vitenskap. Bringe de sammen med kunstnere, akademia og industri for å visualisere og utvikle nye perspektiver, metoder, kunstneriske uttrykk og sensibiliteter rundt de presserende problemene knyttet til bærekraftig landbruk, matproduksjon, klima og omstilling.``

 

RJUKAN SOLARPUNK ACADEMY (RSA) har modnet naturlig i krysningspunktet mellom forskning, kunst og lokalsamfunnsutvikling siden oppstart i 2019.
Gjennom intense år fylt med eklektiske initiativer har vi holdt fokus på det største
paradigmeskiftet i vår tid: de massive samfunnsomstillingene som må komme på banen i møte med klima-og naturkrise.

Sommeren 2023 gjennomførte vi pilotprosjektet SOLARPUNK CAMPUS RJUKAN, som med forankring i forskerskolen ``Empowered Futures`` løftet fram brennende spørsmål rundt energiomstilling. Kunstfestivalen hadde installasjoner i og rundt den historiske energi infrastrukturen i Tinn Kommune, som siden 2015 har hatt UNESCO verdensarvstatus.

​

Men den monumentale vannkraftutbyggingen i Tinn Kommune fant sted hovedsakelig pga en annen historisk radikal innovasjon: Kunstgjødsel.
Om enn noe overskygget på den internasjonale scenen av Haber-Bosch metoden fra 1909, var det faktisk Birkeland-Eyde som skapte verdens første kunstgjødsel og kom den globale hungersnøden i møte, fra langt her oppe i Øvre Telemark i 1905...
Dette gjør Rjukan til en unik og symbolsk plass for å diskutere et av vår tids mest brennende spørsmål: Bærekraftig omstilling i samtidens landbruk og matproduksjon.

​

I  samarbeid med lokale og internasjonale bønder, kunstnere og fagfolk vil vi her utvikle et tverrfaglig fokus som kommer disse hypermoderne problemstillingene i møte – med fortiden i minne.
Innenfor Norsk Industriarbeider museums institusjonelle rammeverk finner vi Tinn Museum, hvor bygg fra pre-industriell tid og helt tilbake til middelalderen er samlet. Kontrasten i forhold til resten av Rjukan er slående. Rjukan er Norges eneste ``planlagte by`` - bygget opp av Hydro i en rasende fart da industrien rullet igang litt over 100 år tilbake, og Tinn Museum representerer en lomme av en annen virkelighet, spesielt nå når industrien i vår tid bygges videre ut nedover dalen, på andre siden av museet.

 

Her drives det nå frem svært relevant industriell innovasjon bare et steinkast fra Tinn Museum: Den nye storsatsningen HIMA , verdens største fiskeoppdrettsanlegg på land som også skal produsere økologisk gjødsel av skinn fra ørreten de produserer.

​

Og paralellt:  I de 5 bratte dalene som utgjør kommunens topografi bor det i dag flere bønder som driver sin virksomhet på tross av gjeldende økonomisk logikk: terrenget her er ikke godt egnet for storskala industrilandbruk, men miljøet både for økolandbruk og tradisjonsgårdsbruk gjennom flere generasjoner står sterkt.

​

``Konsepter som rettferdig fordeling, ikke-vekst økonomi og nedvekst, sammen med sirkulære og regenerative agro-økologiske metoder vil bli fremhevet, nærmere utforsket og utviklet videre for å synliggjøre alternativer til den økende ubalansen der slangen nå forbruker mer og i høyere tempo enn den er i stand til å regenerere. Med disse grunnleggende og komplekse problemene, potent symbolikk, historisk bakteppe og fremvoksende regenerative trender, jobber vi nå med å skape et rom der kunstnere, forskere og jordbrukere kan slå hodene sammen og skape visjoner, kunstverk og praktiske eksempler som vi kan integrere i kulturlandskapet, offentlige rom, skoler, parker, bylandskap - kort sagt, på alle samfunnsnivå, for å skape en mer konstruktiv bevissthet rundt disse problemene ved å inkorporere de i våre daglige omgivelser, noen ganger subtilt andre ganger svært tydelig.

Vi befinner oss altså i kunstgjødselens vugge, som fortsatt er omgitt av vill natur og
kulturlandskap som huser bønder med økologiske og regenerative landbrukspraksiser.
Ved å bruke gammel visdom og ny teknologi for å helhetlig redusere avfall (som er
overforbruk), redusere vår negative miljøpåvirkning og øke andelen av regenerative
jordbruksmetoder som vil bidra til å gjøre livsviktig matjord mer robust og rustet til å møte
utfordringer i en verden med stadig økende ekstremvær og klimaendringer.
Vi har som mål å bringe levende fellesskap sammen, på tvers av disipliner, ideologi og
samfunns strata. Vi ønsker å skape kreative og dynamiske møter mellom disse bøndene med
lokale slektslinjer som strekker seg langt tilbake i tid med andre kunstnere, industri og forskere,
for å utforske og kultivere nye visjoner og perspektiver som vil være kloke og oppdaterte nok til
å bære oss gjennom meta-krisen vi nå befinner oss i.``

​

​

​

​

Programmet sommeren 2025 blir produsert med støtte fra Telemark Fylkeskommune, merkevare UNESCO -

i samarbeid med Norsk Industriarbeidermuseum